Arkiv / Høyreaviser

Mediehistorisk Tidsskrift nr.1 2019 (31)

23. juni, 2019

Norske, svenske og finske avisers nyhetsdekning av tre skandinaviske spionsaker – Stig Bergling, Bertil Ströberg og Arne Treholt – var svært lik. Selv om de tre landene hadde valgt helt ulik posisjon i den kalde krigen, ble ikke det gjenspeilet i dekningen, som like gjerne fokuserte på historier om «playboys», ekstravagant livsstil eller pengeproblemer. Bare en håndfull av informasjonen pekte i retning av at det faktisk eksisterte omfattende kontakter av ulikt slag mellom øst og vest.

I 2012 satte sjefredaktørene i de fire avishusene i Media Norge/Schibsted i gang prosjektet «Redaksjonell posisjonering 15» (RP15) for å styrke kjernejournalistikken og samtidig minske utgiftene og øke inntjeningen. RP15 gikk raskt fra å være et internt «tenketank»-prosjekt til å bli en av de heftigste offentlige debattene om journalistikken mellom samfunnsoppdrag og marked, om redaktørenes rolle i en konsernstruktur og om eierskap på børs.

Fremmet pressestøtten oppløsning av partipressen, eller ikke? Da Orkla Media startet sine oppkjøp av høyreaviser i 1985/86 var det fortsatt tette og mangesidige strukturelle bånd mellom seks tradisjonelle høyreaviser i Østfold, Akershus og Vestfold og Høyres organisa­sjoner. Var det konsernpressen som drev avpartifiseringen videre mot full avvikling?

I dette nummeret

  • Samfunnsoppdrag og marked i Schibsted
    Turid Borgen
  • Bond eller Smiley i nordisk spionjournalistikk?
    Paul Bjerke
  • Om partipressens korporative system
    Per Overrein/Roar Madsen
  • World Wide Web i mediehistorien
    Henrik Bastiansen

Back to top