Arkiv

Pressehistorisk Tidsskrift nr. 18 2012

9. september, 2012

Mens papiravisenes fall og nettjournalistikkens grep igjen diskuteres, står et lite avishus inntil Hyttelva på Røros og er fullstendig offline. I tre etasjer rager trebygningen opp, med et langt enetasjes tilbygg som en hale sørover. Påbyggene som står på peler ut over elva, er det som tilfører huset mest sjarm. Men hele bygget oser av personlighet, og stemningen blir ikke mindre når en trykker den gamle klinka ned og går inn.

For her inne finnes rom som fortoner seg mer og mer eksotiske jo større del av Norges befolkning som mener at de viktigste nyhetsoppdateringene kommer gjennom Facebook eller kan lastes inn på lesebrett. I over hundre år gamle trykkeri- og redaksjonslokaler holder Pressemuseet Fjeld-Ljom til. Hele første etasje er full av elefantstore prenteverk og små og middels settemaskiner. Trykkeriet er i dag det eneste komplette, gammeldagse avistrykkeriet i Norden.

I dette nummeret

  • Et museum som trenger kjærlighet
    Arnhild Skre
  • Et mer åpent og tilgjengelig pressemuseum
    Erik Roll
  • Røros-pressas første femti år
    Arne Ingar Bækken
  • Anarkisme i redaksjon og avisproduksjon
    Per Hvamstad
  • Johan Falkbergets journalistiske karriere
    Rune Ottosen
  • Nyhetssjangrenes utvikling etter krigen
    Jo Bech-Karlsen
  • Jakob Friis – en glemt journalist?
    Birgitte Kjos Fonn

Pressehistorisk Tidsskrift 17 2012

25. mars, 2012

Vesentlege endringar i medieverda har vore varsla av små teikn. Dei dukkar sjeldan opp følgde av fanfarar og mykje oppmerksomheit. Men sommarens store mediedebatt handlar om eit endringsvarsel som ikkje har komme stille inn på arenaen: Schibsted Norges rapport «Redaksjonell Posisjonering 2015», populært kalla RP15.

Ikkje slik å forstå at rapporten har rukke å bli populær anna enn blant dei konsernleiarane og redaktørane som har initiert og laga han. RP15 skal staka ut kursen for regionavisene Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad i det uoversiktlege farvatnet fram til 2015. Opplaga søkk, konjunkturane er usikre. Schibsted Norge går med store overskot, men eigarane krev avkasting og konsernet jaktar på innsparing og nye inntektskjelder. Derfor kjem RP15 med sine kontroversielle innspel.

Meir sponsing for å finansiera journalistikk i regionavisene, er eitt av dei mest oppsiktsvekkjande punkta som RP15 foreslår blir drøfta. Modellen i framlegget kan vera den VG har følgt under EM i fotball og NRK følgjer under store satsingar som til dømes EuroSong-finalane. Redaktør Lars Helle i Aftenbladet og VG-redaktør Torry Pedersen samanliknar denne sponsinga med dei avisannonsane vi er vane med. Medan generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold har uttalt seg kritisk til VGs EM-finansiering på prinsipielt grunnlag.

I dette nummeret

  • Fra Bly til Gull
    Gudleiv Forr
  • Engebret-bevegelsen
    Maria Utheim
  • En norsk pressemanns historie
    Peter Larsen
  • Historien om Morgenbladet
    Frank Bjerkholt
  • Litt morgenbladiana
    Håkon Gundersen
  • Presseveteranen Ole Moe
    Intervju ved Oddvar Aasen

Pressehistorisk Tidsskrift nr. 16 2011

9. september, 2011

Historien om et norsk medieselskap som etter hvert fikk internasjonale ambisjoner, kan skrives på mange måter og ut fra en rekke forskjellige innfallsvinkler. Her vil tre ulike linjer bli fulgt med spesiell oppmerksomhet.

1) Orkla Medias betydning som økonomisk aktør og som datterselskap i et industrikonsern med høye krav til avkastning.

2) Orkla Medias rolle i det større mediebildet, som pådriver for strukturelle endringer i det norske mediemarkedet – men samtidig sterkt engasjert i arbeidet med å bygge opp egen troverdighet som medieeier.

3) Orkla Media som bedriftseier og i realiteten også arbeidsgiver for de ansatte i de oppkjøpte bedriftene. Herunder skal det fokuseres på selskapets forhold til de ansattes fagorganisasjoner og til de tillitsvalgtes plass og rolle i Orkla-konsernets og Orkla Medias egne medbestemmelsesorganer.

I dette nummeret

  • Fra kobber til kabler
  • Et mediekonsern tar form
  • Industriselskap og medieeier
  • Nye markeder – Orkla Media ut i Europa
  • Et mediekonsern til salgs
  • Epilog: Orklas 23 år som medieeier

Pressehistorisk Tidsskrift nr.15 2011

27. mars, 2011

Alt tidleg såg sommaren 2011 ut til å bli eit pressehistorisk vendepunkt. I Storbritannia blei avisa News of the World lagd ned og redaktørar fengsla etter avsløringar om avlytting og korrupsjon. Ikkje berre gjekk leidetrådane i saka langt inn i regjeringa og resten av det politiske establishment. Skandale etter skandale trua også med å velta News International, dotterselskap i eit av verdas største medieimperium – Rupert Murdochs selskap News Corporation. Dette skulle denne leiaren ha handla om. Så kom 22. juli.

Bomba i regjeringskvartalet og massakren på Utøya utfordra norske pressefolk med grusomheit og med skakande vitnemål frå dei som var råka av tragediane. Nyheitssuget var intenst. Samtidig kravde alle reportasjar og all redigering ei ny varsemd, anten dei berørte hadde mist nære, overlevde, var frivillige hjelparar eller tilsette i hjelpeapparatet. I møtet med så stor fortviling, med bearbeiding og blomehav, har ryggmargsrefleksane også i etablerte media fleire gonger vist seg unyttige, umusikalske, ja, i enkelte tilfelle rett og slett støytande og skadelege for menneske i djup sorg.

I dette nummeret

  • 22. juli – eit pressehistorisk vendepunkt?
    Arnhild Skre
  • Om saken mot redaktør Aadahl og Nationen
    Torvald C. Løchen
  • Da venstresiden ville lage DU-journalistikk
    Birgitte Kjos Fonn
  • Et portrett av TV-kritikeren Sverre Evensen
    Henrik G. Bastiansen
  • Statsministerens dødsannonse
    Krimnovelle av Axel Kielland

Pressehistorisk Tidsskrift nr.14 2010

26. september, 2010

I en hverdag der fri informasjons- og meningsspredning er en realitet for alle med tilgang til nettet, må det universet som presenteres på de følgende sidene fortone seg mer enn underlig. I Halden holdt virkelig partipressen stand langt inn i nettsur!ngens og bloggernes tid!

Ikke nok med at fagbevegelse og partiinteresser preget meningsjournalistikken i Halden Arbeiderblad. Denne lojaliteten styrte også nyhetsdekningen og forretningsdriften viser medieforsker Ivar Andenæs i artikkelen «Den siste partiavis».

I dette nummeret

  • Om bokverket Norsk presses historie
    Fredrik Engelstad
  • Svar til Fredrik Engelstad
    Anne Hege Simonsen / Elisabeth Eide
  • Halden Arbeiderblad - Den siste partiavis
    Ivar Andenæs
  • Om trykkefrihet og tidsskrifter 1720–1814
    Aina Nøding
  • Vestvendingen i norsk presse 1947–1949
    Arnhild Skre
  • Presseprofilen
    Arnvid Hasund

Pressehistorisk Tidsskrift nr.13 2010

7. april, 2010

Sammenlignet med andre land, fortoner medielandskapet i de nordiske landene seg som svært like. Under andre verdenskrig ble det likevel stor variasjon. Det gjaldt både de praktiske vilkår redaksjonene arbeidet under, tilgangen publikum hadde på nyheter og styresmaktenes innblanding i det redaksjonelle arbeidet. Sensur av trykte medier og etermedier skjedde i alle nordiske land og var et likhetstrekk, men også sensuren artet seg ulikt, og utøverne var ulike.

I dette nummeret av Pressehistorisk Tidsskrift presenterer danske, svenske og norske mediehistorikere et nytt og til dels overraskende bilde av nordisk medielandskap under andre verdenskrig.

I dette nummeret

  • Medier og mediereception i Danmark
    Palle Roslyng-Jensen
  • Den svenska pressen under andra världskriget
    Lars-Åke Engblom
  • Radiotjänsts dilemma under den tyska ockupationen
    Göran Elgemyr
  • Etter freden kom krigen - i avisenes spalter
    Guri Hjeltnes
  • Pressen i det okkuperte Norge
    Rune Ottosen
  • Landssiksaken mot Thorvald Aadahl og Nationen
    Per Overrein
  • Ivar Tollnes intervjuet av Oddvar Aasen
    Presseminne
Newer Entries »

Back to top