Arkiv

Mediehistorisk Tidsskrift nr.1 2020 (33)

19. juni, 2020
  • Mediehistorisk Tidsskrift nr. 2 2020 (nr. 33) inneholder en artikkel om den norske TV-aksjonens historie og de debattene og konfliktene som utspilte seg da TV-aksjonen ble til, og én artikkel problematiserer forholdet mellom digitale kopier og «originale» medieenheter og diskuterer den betydningen disse spørsmålene får for mediehistoriens filologi.  I tillegg presenterer tidsskriftet ny forskning om jødestereotypier i mellomkrigstidens arbeiderpresse, og om forholdet til partiet Høyre i utvalgte aviser i den tidlige konsernpressens tid. Et essay utforsker videre hvordan fotografier av Bjørnstjerne Bjørnson kan leses, og nummeret byr også på bokessay om (den korte) overvåkingskapitalismens historie, et medieminne, og en reportasje fra Norsk radio- og fjernsynsmuseum.

Innhold i nr. 1 2020 (nr. 33)
Fagfellevurderte bidrag blir også publisert som individuelle artikler. (de er aktive under her).


Forum:

  • Essay: Nærmere Bjørnstjernes kropp
    Jens Petter Kollhøj
  • NMF-styreleders faste spalte: I nærkontakt med mediehistorien. En presentasjon av Norsk radio- og fjernsynsmuseum
    Henrik G. Bastiansen
  • Bokessay: Overvåkningskapitalismen
    Magne Lindholm
  • Briljant maraton. Da Arne Hestenes skrev 30 portrettintervjuer på 26 dager
    Gudleiv Forr

 

Mediehistorisk Tidsskrift nr.2 2019 (32)

22. desember, 2019

Politikk og journalistikk i et nytt årtusen

Det er gått 20 år av det nye årtusenet. Så langt har det begynt dramatisk, med kriger, kriser, polarisering og økt ulikhet. Teknologien har samtidig snudd opp ned på mediehverdagen. Kan vi allerede identifisere noen trekk ved måten den offentlige mening dannes, eller den måten politiske spørsmål behandles, i norske nyhetsmedier på 2000-tallet?

I dette nummeret tar vi for oss medievrier i digitaliseringens tidsalder, den offentlige mening som politikkens omverden, Natos nye kriger, kulturelite og myter, politikk og objektivitet, arbeidet med historien til Dagbladet etter det digitale skiftet, samt kildekritikk og nye digitale historie-redskaper. Vi avrunder som alltid med bokanmeldelser, og avslutter med dette den årgangen som markerer Mediehistorisk Tidsskrifts 15-årsjubileum.

Innhold i nr. 2 2019 (nr. 32).
Fagfellevurderte bidrag blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her).


Forum

  • Er journalistikken venstrevridd?
    Paul Bjerke/Birgitte Kjos Fonn
  • Stormens øye. Om forsøket på å stabilisere Dagbladets nyere historie
    Christine Myrvang
  • NMF-styreleders faste spalte: Når mediehistorien blir søkbar – og grafisk
    Henrik G. Bastiansen
  • Bokanmeldelse: Dag Kullerud: Motkultur og motsetninger
    Knut Lundby
  • Bokanmeldelse: Torbjørn von Krogh (red.): Faktasjekk og selvrefleksjon
    Birgitte Kjos Fonn
  • Bokanmeldelse: Helge Røed: Mennesket og pressemannen «Ola Tiltak»
    Birgitte Kjos Fonn

 

Mediehistorisk Tidsskrift nr.1 2019 (31)

23. juni, 2019

Norske, svenske og finske avisers nyhetsdekning av tre skandinaviske spionsaker – Stig Bergling, Bertil Ströberg og Arne Treholt – var svært lik. Selv om de tre landene hadde valgt helt ulik posisjon i den kalde krigen, ble ikke det gjenspeilet i dekningen, som like gjerne fokuserte på historier om «playboys», ekstravagant livsstil eller pengeproblemer. Bare en håndfull av informasjonen pekte i retning av at det faktisk eksisterte omfattende kontakter av ulikt slag mellom øst og vest.

I 2012 satte sjefredaktørene i de fire avishusene i Media Norge/Schibsted i gang prosjektet «Redaksjonell posisjonering 15» (RP15) for å styrke kjernejournalistikken og samtidig minske utgiftene og øke inntjeningen. RP15 gikk raskt fra å være et internt «tenketank»-prosjekt til å bli en av de heftigste offentlige debattene om journalistikken mellom samfunnsoppdrag og marked, om redaktørenes rolle i en konsernstruktur og om eierskap på børs.

Fremmet pressestøtten oppløsning av partipressen, eller ikke? Da Orkla Media startet sine oppkjøp av høyreaviser i 1985/86 var det fortsatt tette og mangesidige strukturelle bånd mellom seks tradisjonelle høyreaviser i Østfold, Akershus og Vestfold og Høyres organisasjoner. Var det konsernpressen som drev avpartifiseringen videre mot full avvikling?

Innhold i nr. 1 2019 (nr. 31).
Fagfellevurderte bidrag blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her).


Forum

  • NMF-styreleders faste spalte: Hvordan skal vi plassere World Wide Web i mediehistorien?
    Henrik G. Bastiansen
  • Grave i gener
    Audgunn Oltedal
  • Bokanmeldelse: Aina Nøding: Et pionerarbeid – i Fastings ånd
    Inga Henriette Undheim

Mediehistorisk Tidsskrift nr.2 (30) 2018

18. desember, 2018

Hva skjer med kulturarven når den digitaliseres? Hvilke aktører er med i denne prosessen? Kan digital humaniora bli noe mer enn kvantitativ humaniora? Hvordan bevarer man et lydopptak fra 1800-tallet som ikke lenger lot seg avspille? Er det mulig å bevare sentrale deler av fysiske gjenstander som et fotoalbum når det digitaliseres? Dette er blant spørsmålene som stilles i dette nummeret, som blant annet inneholder artikler basert på bidrag til Norsk Mediehistorisk Forenings og Nasjonalbibliotekets seminar i mars 2018: «Nå blir mediehistorien digital. Hva gjør vi med det?»

Mediehistorisk Tidsskrift nr.1 (29) 2018

22. juni, 2018

Hva hadde Ludvig Holberg å si om temaet «ytringskultur», altså de sidene ved den offentlige samtalen som dreier seg om hvordan vi ytrer oss – et tema vi stadig også bekymrer oss om i dag? Hvordan var den norske mediedekningen av de dagene i november 1989 da Berlinmuren, selve symbolet på det delte Europa under den kalde krigen, falt?

Hvorfor dominerte svenske kilder en hovedsakelig negativ fremstilling av den homoseksuelle mannen i norsk presse tidlig i 1950-årene – etter at homoseksualitet var avkriminalisert i Sverige, men lenge før det ble avkriminalisert i Norge?

Og hvorfor er historie viktigere enn noensinne for å forstå det som skjer i vår tids medier? Dette er blant spørsmålene som diskuteres i denne utgaven av Mediehistorisk Tidsskrift, som også har bokanmeldelser og et essay om «idrettshelten» i et mediehistorisk perspektiv.

Mediehistorisk Tidsskrift nr.27 2017

6. juli, 2017

Journalistikk, propaganda og PR

Det 20. århundre er kalt propagandaens århundre. Nye metoder ble tatt i bruk av både stater og politiske bevegelser, i krigstid og i fredstid, for å fremme avsenderens synspunkter og skape forskjellige typer reaksjoner hos publikum. I dette nummeret av Mediehistorisk Tidsskrift kan vi lese tre artikler om forskjellige former for propaganda, PR og informasjon i den norske offentligheten – etter unionsoppløsningen, under den spanske borgerkrigen, og i gjennombyggingsperioden etter 2. verdenskrig. Her kommer det blant annet fram at det nye norske Utenriksdepartementet etablerte et hemmelig pressekontor i 1909, og sendte en agent til Berlin under dekke av å være journalist. Arbeiderpartiets senere generalsekretær Haakon Lie laget på sin side propagandafilm om den spanske borgerkrigen, en form for politisk informasjonsvirksomhet som var noe mediespesifikt helt nytt i 1930-årene. Og i 1950-årene smeltet amerikansk PR-ideologi sammen med norsk sosialdemokrati, og førte til Norges første statlige PR-kampanje der Staten «snakket» direkte til innbyggerne.

Nummeret har også en fyldig artikkel om bokseropprøret i Kina i 1900, om fagbladet Journalisten som ble 100 år i år, og om en av Sunnmørspostens første kvinnelige journalister Amanda Cecilie Olsen («ACO»). I tillegg byr vi på en metodeartikkel om mediehistorie, og fra og med dette nummeret har også Mediehistorisk Forenings leder en fast spalte.

Mediehistorisk Tidsskrift nr.2 (28) 2017

5. juli, 2017

I dette nummeret tar vi for oss forskjellige aspekter ved den måten den russiske revolusjon i 1917 berørte, eller ble dekket av, norsk presse, eller hvordan den på andre måter var et tema i norsk offentlighet.

I februar i år holdt Norsk mediehistorisk forening et seminar med tittelen «100 år siden den russiske revolusjon. Hvilken betydning hadde den for norsk presse?», og flere papers fra dette seminaret er blitt til artikler i dette nummeret, som har professor Roy Krøvel ved Høgskolen i Oslo og Akershus som gjesteredaktør.

Norsk Mediehistorisk tidsskrift nr. 25 2016

16. september, 2016

De norske partipressen med nye øyne. Denne utgaven av Mediehistorisk Tidsskrift (tidligere Pressehistorisk Tidsskrift) handler om partipressens avvikling – og avviklingens årsaker og faser.

  • Per Overrein og Roar Madsen skriver om avviklingen av den norske partipressen – og avviklingens årsaker og fase.
  • Henrik G. Bastiansen og Hans Fredrik Dahl gir tilsvar til den kritikken som rettes mot dem i nevnte artikkel fra Overrein og Madsen.
  • Gudleiv Forr tar opp prosessen rundt Dagbladets løsrivelse fra Venstre.
  • Rune Ottosen skriver om Legale og illegale avisers dekning av unntakstilstanden i Trøndelag i oktober 1942, og hvordan nyhetsbildet fortonet seg i et Norge under okkupasjon.
  • Kathrine Geard skriver om den skjulte kampen for det frie ord i en tid der Norge var okkupert.
  • Til slutt har vi minnetaler for både Arve Solstad, en av nestorene i norsk presse, og Erika Jahr, dette tidsskriftets redaktør som begge gikk bort denne sommeren.

Mediehistorisk Tidsskrift nr.26 2016

15. september, 2016
  • Lydfilmavisen Verden Rundt ble vist i Paladsteateret på Karl Johan i Oslo helt fra 1930 til nazistene etablerte Filmrevyen i 1941, og ble et populært tilbud til publikum. I motsetning til hva man tidligere har trodd var Verden Rundt et redigert medium, der redaksjonen også tok initiativ til at nye innslag ble produsert. Verden Rundt viste nyhetsfilmer fra både Norge og utlandet, og det innebærer at tidspunktet for etableringen av den første norske lydfilmen i et eget dedikert lokale kan flyttes ti år tilbake, fra 1941 til 1930.

Artikkelen inneholder også en studie av hva slags filmer som ble vist for publikum i de harde 30-årene, da pilotene var tidens store kjendiser, det var borgerkrig i Spania og fascistene festet grepet om Europa. Artikkelen bygger på et stort materiale. Grunnlagsmaterialet for figurene 1-3 i artikkelen finnes her.

  • Nummeret inneholder også artikler om Vilhelm Auberts virksomhet som journalist og om Lofoten-Vesterålen-Senja-debatten under valgkampen 2013 satt inn i en historisk ramme. Ellers byr nummeret på bokanmeldelser og presseminne.

Pressehistorisk Tidsskrift nr.23 2015

17. juni, 2015

Dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift handler om pressens rolle etter 1814.

Ruth Hemstad, Stian Eisenträger og Nils E. Øy analyserer propagandakrigen om Norge slik den utspilte seg på den nordiske og internasjonale arenaen. Odd Arvid Storsveen skriver om pressen som politisk aktør i årene etter 1814, mens Marthe Hammerstad og Mona Ringvej ser på kampen om dagsordenen i to aviser.

Rune Ottosen trekker fram den ukjente redaktøren Matthias Conrad Petersons bruk av pressen i kampen for utvidet ytringsfrihet. Håkon Harket forklarer hvorfor Grunnloven førte til utestengelsen av jødene, og Nils E. Øy diskuterer hvorvidt §100 er restituert etter 200 år.

Hans Fredrik Dahl problematiserer pressens samfunnsoppdrag etter 1814, og Olav Kobbeltveit har sett på hvordan norske aviser markerte hundreårsjubileet for Grunnloven i 1914. Presseminnet er ved Gøril Strømholm, en av pionerene i tidsskriftet Sirene. Det er vel 40 år siden det kom ut første gang.

« Older Entries

Back to top