Arkiv / 2019

Mediehistorisk Tidsskrift nr.2 2019 (32)

22. desember, 2019

Politikk og journalistikk i et nytt årtusen

Det er gått 20 år av det nye årtusenet. Så langt har det begynt dramatisk, med kriger, kriser, polarisering og økt ulikhet. Teknologien har samtidig snudd opp ned på mediehverdagen. Kan vi allerede identifisere noen trekk ved måten den offentlige mening dannes, eller den måten politiske spørsmål behandles, i norske nyhetsmedier på 2000-tallet?

I dette nummeret tar vi for oss medievrier i digitaliseringens tidsalder, den offentlige mening som politikkens omverden, Natos nye kriger, kulturelite og myter, politikk og objektivitet, arbeidet med historien til Dagbladet etter det digitale skiftet, samt kildekritikk og nye digitale historie-redskaper. Vi avrunder som alltid med bokanmeldelser, og avslutter med dette den årgangen som markerer Mediehistorisk Tidsskrifts 15-årsjubileum.

NB! Vi anbefaler å laste ned og lese tidsskriftet i  Acrobat Reader da enkelte nettlesere har vist seg å ikke støtte visse ligaturer på en korrekt måte.

I dette nummeret

  • Det medievridde samfunn 2.0
    Gudmund Hernes
  • Politikkens omverden 2000-2020
    Terje Rasmussen
  • Natos nye kriger 1999–2018
    Rune Ottosen
  • Medievrier, myter og kultureliten
    Anne Krogstad

Mediehistorisk Tidsskrift nr.1 2019 (31)

23. juni, 2019

Norske, svenske og finske avisers nyhetsdekning av tre skandinaviske spionsaker – Stig Bergling, Bertil Ströberg og Arne Treholt – var svært lik. Selv om de tre landene hadde valgt helt ulik posisjon i den kalde krigen, ble ikke det gjenspeilet i dekningen, som like gjerne fokuserte på historier om «playboys», ekstravagant livsstil eller pengeproblemer. Bare en håndfull av informasjonen pekte i retning av at det faktisk eksisterte omfattende kontakter av ulikt slag mellom øst og vest.

I 2012 satte sjefredaktørene i de fire avishusene i Media Norge/Schibsted i gang prosjektet «Redaksjonell posisjonering 15» (RP15) for å styrke kjernejournalistikken og samtidig minske utgiftene og øke inntjeningen. RP15 gikk raskt fra å være et internt «tenketank»-prosjekt til å bli en av de heftigste offentlige debattene om journalistikken mellom samfunnsoppdrag og marked, om redaktørenes rolle i en konsernstruktur og om eierskap på børs.

Fremmet pressestøtten oppløsning av partipressen, eller ikke? Da Orkla Media startet sine oppkjøp av høyreaviser i 1985/86 var det fortsatt tette og mangesidige strukturelle bånd mellom seks tradisjonelle høyreaviser i Østfold, Akershus og Vestfold og Høyres organisa­sjoner. Var det konsernpressen som drev avpartifiseringen videre mot full avvikling?

I dette nummeret

  • Samfunnsoppdrag og marked i Schibsted
    Turid Borgen
  • Bond eller Smiley i nordisk spionjournalistikk?
    Paul Bjerke
  • Om partipressens korporative system
    Per Overrein/Roar Madsen
  • World Wide Web i mediehistorien
    Henrik Bastiansen

Back to top