Velkommen

Mediehistorisk Tidsskrift er Norges eneste vitenskapelige spesialtidsskrift innen området mediehistorie. Tidsskriftet representerer i dag selve navet for presse- og journalistikkhistorie i Norge, men tar også for seg en rekke andre mediehistoriske emner. Mediehistorisk Tidsskrift er fagfellevurdert og registrert på nivå 1 i Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjenestes (NSDs) oversikt over vitenskapelige publiseringskanaler. Tidsskriftet er medlem i Directory of Open Access Journals. Les mer her

Mediehistorisk Tidsskrift nr. 1-2 2022 (37-38)

8. september, 2022

Dette dobbeltnummeret av Mediehistorisk Tidsskrift har fått tittelen «Nordisk utenriksjournalistikk i det lange 20. århundret». Navnet er inspirert av historikeren Eric Hobsbawm, som like etter Berlinmurens fall brukte begrepet «det korte 20. århundret» som en betegnelse på den på den på mange ulike måter unike perioden fra 1. verdenskrig til den kalde krigen opphørte. Med oppløsningen av den tidligere Østblokken tok det som hadde vært den rådende verdensorden i store deler av det 20. århundre brått slutt.  I den andre enden hadde verdenskriger og revolusjoner endret de globale maktforholdene som var etablert på 1800-tallet. Over 30 år senere vet vi både at verden forandret seg  i 1989, og at arven fra forrige århundre fortsatt er med oss.

De nordiske landene har mange fellestrekk både allmennhistorisk og mediehistorisk, men det finnes også store forskjeller. Forholdet til de to supermaktene, og dermed den utenriks- og forsvarspolitiske forankringen, var ulik gjennom etterkrigstiden. Også etter Berlinmurens fall gikk de til dels i forskjellige retninger – som da Sverige og Finland fulgte Danmark inn i EU, mens Island og Norge valgte EØS. Mediehistorisk har disse landene vært langt likere. En historisk sterk partipresse, høy mediebruk, institusjonalisert selv-regulering, sterke allmennkringkastere og, i nyere tid, offentlig stimulering for å opprettholde et visst medietilbud, er alle blant de trekkene vi finner rundt om i de nordiske landene. Utgaven undersøker ulike trekk ved nordisk journalistikk og offentlighet knyttet til internasjonale spørsmål i det 20. århundre og inn i det 21.

Enkeltbidrag, og spesielt de fagfellevurderte artiklene blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her):

FAGFELLEVURDERTE

Birgitte Kjos Fonn og Rolf Werenskjold
Leder: Nordisk utenriksjournalistikk i det lange 20. århundret

Hans Fredrik Dahl
‘Nordic foreign journalism in the long 20th century’ – an introduction

Øystein Pedersen Dahlen og Rolf Werenskjold
Presse, PR og politikk Utenriksdepartementets pressekontor 1919-1924

Eva Åsén Ekstrand
När Spaniens sak blev vår: svensk lokalpress under spanska inbördeskriget 1936–1939

Hans Fredrik Dahl
The Spanish Civil War in a Nordic Perspective

Hans Fredrik Dahl og Rolf Werenskjold
Bibliografi: The Spanish Civil War in a Nordic Perspective

Rune Ottosen
Gunnar Garbo som journalist og pressemann

Josef Batikha
Koldkrigsjournalistik

Heidi Kurvinen
Gendering the history of foreign correspondents: The case of Helsingin Sanomat’s Maija-Liisa Heini

Rolf Werenskjold
Ottar Odland: radiomannen og utenrikskorrespondenten, 1953–1987

Rune Ottosen
Conflict coverage and security policy orientation: A longitudinal study of war coverage in Norway in a Nordic comparative perspective

Birgitte Kjos Fonn
Nye måter å dekke Vesten på. En studie av internasjonalt stoff i to norske aviser 1975–2005

FORUM

Jukka Kortti
Cold War Finnish News Journalism: From Americanisation to Finlandisation

Turo Uskali
From Censoring to Self-censorship: The Work of Finnish Moscow Correspondents 1957–1975

Liv Marit Haakenstad
Carl Søyland – «den norske ildsjel i New York»

Henrik Grue Bastiansen
MHF-lederens faste spalte. Mediehistorie i fremtiden: hvor går veien videre?

Eva Bratholm
Medieminne: Utenrikskorrespondent er jobben for den som liker å være PÅ – hele tiden

Hans Wilhelm Steinfeldt
Medieminne: Kampen for sannheten

Gudleiv Forr
Bokanmeldelse: Journalistorganisasjonen i dataalderen

Birgitte Kjos Fonn
Takk for samarbeidet fra avtroppende redaktør

 

Tidligere utgaver

Mediehistorisk Tidsskrift nr. 2 2021 (36)

15. november, 2021

Konseptet «offentlig fotografi» favner vidt, og kan brukes til å rette oppmerksomheten mot svært ulike aktører med innflytelse på politikk, kulturelle verdier og holdninger.

Artiklene i temadelen av dette nummeret springer ut av empirisk nybrottsarbeid utført i forskningsprosjektet «Norsk fotohistorie 9. april 1940 til 22. juli 2011». Etterkrigstiden representerer et kvantitativt og kvalitativt skifte når det gjelder fotografiets rolle/r i offentlige sammenhenger, og det er vesentlig å forstå og språkliggjøre hvordan fotografi griper inn i offentlig meningsdannelse og bidrar til felles kunnskap og forståelse.

Ved å gå tett på fotografiske produksjons- og distribusjonsprosesser viser artiklene fram fenomener og aktører som ofte passerer under radaren for både offentlighetsteoretisering og mediefaglig historieskriving.

Offentlige samtaler er ikke bare tuftet på ordskifte. Det er på høy tid at vi også diskuterer hvilket bilde­skifte som foregår rundt oss.

Innhold i nr. 2 2021 (nr. 36)

Enkeltbidrag, og spesielt de fagfellevurderte artiklene blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her):

 

Mediehistorisk Tidsskrift nr. 1 2021 (35)

15. juni, 2021

Mediehistorisk Tidsskrift nr. 1 2021 (nr. 35):

Medieforskningen har noen blinde eller halvblinde flekker, og det gjelder også mediehistorien. Mye forskning er innholdsanalyse eller studier av eierskap, rammevilkår og marked samt teknologiske endringer. Når aktørene trekkes inn, er det gjerne journalistprofesjonens kjernetropper det fokuseres på. Det arbeidet som tradisjonelt er blitt lagt ned i redigerings- og presentasjonsleddet, av ansatte som verken skriver sakene eller tar bildene, har vi langt mindre kunnskap om. Men det er gjerne her vinkling i titler og ingress finner sted, samt annen redigering og kutting i teksten, for ikke å snakke om valg av bilder og bidrag til å sette sammen stoffmiksen – i det hele tatt det som skaper avisens ansikt utad. Vi snakker om redigererne, og den øvrige desken. Deskens arbeid er riktignok innvevd i en rekke andre spørsmål man kan stille til et mediemateriale, men det går likevel gjerne under radaren hos medieforskerne.

Innhold i nr. 1 2021 (nr. 35)

Enkeltbidrag, og spesielt de fagfellevurderte artiklene blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her):

 

Forum

  • Fra Edward R. Murrow til Jahn Otto Johansen:
    Kan vi bruke fortidens journalister som forbilder idag?
    Henrik G. Bastiansen
  • Bokessay: Gjennom ordet. To bemerkelsesverdige bokverk om ordets makt og avmakt
    Birgitte Kjos Fonn
  • Bok: Religion i kommunikasjonssamfunnet
    Gudleiv Forr
  • Debatt: Norske forskeres varsling av klimaendringer før IPCC
    Trond Iversen, Anton Eliassen og Øystein Hov
  • Medieminner: Museumsavisa Fjeld-Ljom i bly
    Einar Galaalen
  • Medieminner: Den gang vi hadde partipresse i Norge
    Arve Løberg

 

Mediehistorisk Tidsskrift nr. 2 2020 (34)

6. desember, 2020

Mediehistorisk Tidsskrift nr. 2 2020 (nr. 34):

Miljø- og klimakrisen er et av de største samfunnsspørsmål i vår tid. Derfor trenger vi kunnskap om den mediehistorie dagens miljø- og klimakrise har. I dette nummeret tar vi blant annet for oss noen dypdykk fra NRKs historie når det gjelder klima og miljø, «drivhuseffekten» i Aftenpostens, Dagbladets og VGs spalter i 1950-, -60- og -70-årene, og hvordan klimaendring er blitt skildret fotografisk i Arbeiderbladet mellom 1948 og 1997.

Mardøla-aksjonen sommeren 1970 er videre en av norgeshistoriens viktigste og mest markante natur- og miljøvernaksjoner. Oppdemmingen av Mardalsfossen, Nord-Europas høyeste fossefall, sto i sentrum for en rekke aksjoner både våren og sommeren 1970, og var med å legge grunnlaget for dagens miljøbevegelse.

Spoler vi frem til 2000-tallet, ser vi at begrepet det grønne skiftet i løpet av de siste årene har vært med å prege samfunnsdebatten. Gjennom å studere meningsinnhold i avisene ser vi at uttrykket fikk sitt gjennomslag i sentrum av både politikken og i norsk økonomi under oljekrisen rundt år 2015. Men om debattantene på det tidspunkt var enige om at det grønne skiftet er nødvendig, var det langt fra klart hva det grønne skiftet innebærer, og spørsmålet er hvordan uttrykket vil klare å ta opp i seg kommende konflikter i tiden som følger.

Vi spør også hva det innebærer å ta hensyn til fremtidige generasjoner. Dette er i økende grad blitt trukket inn som begrunnelse for juridiske og politiske tiltak siden begynnelsen av 1970-tallet, og bak ligger bekymringen for at dagens generasjon overfører irreversible miljøødeleggelser eller betydelig økonomisk gjeld til kommende generasjoner. Men hvilke konsekvenser får et slikt hensyn for dagens politiske beslutninger og for den politikken som blir ført?

Innhold i nr. 2 2020 (nr. 34)

Enkeltbidrag, og spesielt de fagfellevurderte artiklene blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her):

 

Forum

  • Klimakommunikasjonen i vestlandske medier
    Anja Marken
  • NMF-styreleders faste spalte: Hvordan skal vi plassere smarttelefonen i mediehistorien?
    Henrik G. Bastiansen
  • Bokessay: En sårbar klode
    Lars Sandved Dalen
  • Medieminner: Episoder fra overgangsalderen
    Erling Kjekstad
  • Presseminne fra læreårene
    Karsten Alnæs
  • Politiske portretter fra «Toni»og Graff
    Håvard Friis Nilsen

 

Gå til arkivet
« Older Entries

Back to top