Velkommen

Mediehistorisk Tidsskrift er Norges eneste vitenskapelige spesialtidsskrift innen området mediehistorie. Tidsskriftet representerer i dag selve navet for presse- og journalistikkhistorie i Norge, men tar også for seg en rekke andre mediehistoriske emner. Mediehistorisk Tidsskrift er fagfellevurdert og registrert på nivå 1 i Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjenestes (NSDs) oversikt over vitenskapelige publiseringskanaler. Tidsskriftet er medlem i Directory of Open Access Journals. Les mer her

Mediehistorisk Tidsskrift nr. 1 2021 (35)

15. juni, 2021

Mediehistorisk Tidsskrift nr. 1 2021 (nr. 35):

Medieforskningen har noen blinde eller halvblinde flekker, og det gjelder også mediehistorien. Mye forskning er innholdsanalyse eller studier av eierskap, rammevilkår og marked samt teknologiske endringer. Når aktørene trekkes inn, er det gjerne journalistprofesjonens kjernetropper det fokuseres på. Det arbeidet som tradisjonelt er blitt lagt ned i redigerings- og presentasjonsleddet, av ansatte som verken skriver sakene eller tar bildene, har vi langt mindre kunnskap om. Men det er gjerne her vinkling i titler og ingress finner sted, samt annen redigering og kutting i teksten, for ikke å snakke om valg av bilder og bidrag til å sette sammen stoffmiksen – i det hele tatt det som skaper avisens ansikt utad. Vi snakker om redigererne, og den øvrige desken. Deskens arbeid er riktignok innvevd i en rekke andre spørsmål man kan stille til et mediemateriale, men det går likevel gjerne under radaren hos medieforskerne.

Innhold i nr. 1 2021 (nr. 35)

Enkeltbidrag, og spesielt de fagfellevurderte artiklene blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her):

 

Forum

  • Fra Edward R. Murrow til Jahn Otto Johansen:
    Kan vi bruke fortidens journalister som forbilder idag?
    Henrik G. Bastiansen
  • Bokessay: Gjennom ordet. To bemerkelsesverdige bokverk om ordets makt og avmakt
    Birgitte Kjos Fonn
  • Bok: Religion i kommunikasjonssamfunnet
    Gudleiv Forr
  • Debatt: Norske forskeres varsling av klimaendringer før IPCC
    Trond Iversen, Anton Eliassen og Øystein Hov
  • Medieminner: Museumsavisa Fjeld-Ljom i bly
    Einar Galaaen
  • Medieminner: Den gang vi hadde partipresse i Norge
    Arve Løberg

 

Tidligere utgaver

Mediehistorisk Tidsskrift nr. 2 2020 (34)

6. desember, 2020

Mediehistorisk Tidsskrift nr. 2 2020 (nr. 34):

Miljø- og klimakrisen er et av de største samfunnsspørsmål i vår tid. Derfor trenger vi kunnskap om den mediehistorie dagens miljø- og klimakrise har. I dette nummeret tar vi blant annet for oss noen dypdykk fra NRKs historie når det gjelder klima og miljø, «drivhuseffekten» i Aftenpostens, Dagbladets og VGs spalter i 1950-, -60- og -70-årene, og hvordan klimaendring er blitt skildret fotografisk i Arbeiderbladet mellom 1948 og 1997.

Mardøla-aksjonen sommeren 1970 er videre en av norgeshistoriens viktigste og mest markante natur- og miljøvernaksjoner. Oppdemmingen av Mardalsfossen, Nord-Europas høyeste fossefall, sto i sentrum for en rekke aksjoner både våren og sommeren 1970, og var med å legge grunnlaget for dagens miljøbevegelse.

Spoler vi frem til 2000-tallet, ser vi at begrepet det grønne skiftet i løpet av de siste årene har vært med å prege samfunnsdebatten. Gjennom å studere meningsinnhold i avisene ser vi at uttrykket fikk sitt gjennomslag i sentrum av både politikken og i norsk økonomi under oljekrisen rundt år 2015. Men om debattantene på det tidspunkt var enige om at det grønne skiftet er nødvendig, var det langt fra klart hva det grønne skiftet innebærer, og spørsmålet er hvordan uttrykket vil klare å ta opp i seg kommende konflikter i tiden som følger.

Vi spør også hva det innebærer å ta hensyn til fremtidige generasjoner. Dette er i økende grad blitt trukket inn som begrunnelse for juridiske og politiske tiltak siden begynnelsen av 1970-tallet, og bak ligger bekymringen for at dagens generasjon overfører irreversible miljøødeleggelser eller betydelig økonomisk gjeld til kommende generasjoner. Men hvilke konsekvenser får et slikt hensyn for dagens politiske beslutninger og for den politikken som blir ført?

Innhold i nr. 2 2020 (nr. 34)

Enkeltbidrag, og spesielt de fagfellevurderte artiklene blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her):

 

Forum

  • Klimakommunikasjonen i vestlandske medier
    Anja Marken
  • NMF-styreleders faste spalte: Hvordan skal vi plassere smarttelefonen i mediehistorien?
    Henrik G. Bastiansen
  • Bokessay: En sårbar klode
    Lars Sandved Dalen
  • Medieminner: Episoder fra overgangsalderen
    Erling Kjekstad
  • Presseminne fra læreårene
    Karsten Alnæs
  • Politiske portretter fra «Toni»og Graff
    Håvard Friis Nilsen

 

Mediehistorisk Tidsskrift nr.1 2020 (33)

19. juni, 2020
  • Mediehistorisk Tidsskrift nr. 1 2020 (nr. 33) inneholder en artikkel om den norske TV-aksjonens historie og de debattene og konfliktene som utspilte seg da TV-aksjonen ble til, og én artikkel problematiserer forholdet mellom digitale kopier og «originale» medieenheter og diskuterer den betydningen disse spørsmålene får for mediehistoriens filologi.  I tillegg presenterer tidsskriftet ny forskning om jødestereotypier i mellomkrigstidens arbeiderpresse, og om forholdet til partiet Høyre i utvalgte aviser i den tidlige konsernpressens tid. Et essay utforsker videre hvordan fotografier av Bjørnstjerne Bjørnson kan leses, og nummeret byr også på bokessay om (den korte) overvåkingskapitalismens historie, et medieminne, og en reportasje fra Norsk radio- og fjernsynsmuseum.

Innhold i nr. 1 2020 (nr. 33)
Fagfellevurderte bidrag blir også publisert som individuelle artikler. (de er aktive under her).


Forum:

  • Essay: Nærmere Bjørnstjernes kropp
    Jens Petter Kollhøj
  • NMF-styreleders faste spalte: I nærkontakt med mediehistorien. En presentasjon av Norsk radio- og fjernsynsmuseum
    Henrik G. Bastiansen
  • Bokessay: Overvåkningskapitalismen
    Magne Lindholm
  • Briljant maraton. Da Arne Hestenes skrev 30 portrettintervjuer på 26 dager
    Gudleiv Forr

 

Mediehistorisk Tidsskrift nr.2 2019 (32)

22. desember, 2019

Politikk og journalistikk i et nytt årtusen

Det er gått 20 år av det nye årtusenet. Så langt har det begynt dramatisk, med kriger, kriser, polarisering og økt ulikhet. Teknologien har samtidig snudd opp ned på mediehverdagen. Kan vi allerede identifisere noen trekk ved måten den offentlige mening dannes, eller den måten politiske spørsmål behandles, i norske nyhetsmedier på 2000-tallet?

I dette nummeret tar vi for oss medievrier i digitaliseringens tidsalder, den offentlige mening som politikkens omverden, Natos nye kriger, kulturelite og myter, politikk og objektivitet, arbeidet med historien til Dagbladet etter det digitale skiftet, samt kildekritikk og nye digitale historie-redskaper. Vi avrunder som alltid med bokanmeldelser, og avslutter med dette den årgangen som markerer Mediehistorisk Tidsskrifts 15-årsjubileum.

Innhold i nr. 2 2019 (nr. 32).
Fagfellevurderte bidrag blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her).


Forum

  • Er journalistikken venstrevridd?
    Paul Bjerke/Birgitte Kjos Fonn
  • Stormens øye. Om forsøket på å stabilisere Dagbladets nyere historie
    Christine Myrvang
  • NMF-styreleders faste spalte: Når mediehistorien blir søkbar – og grafisk
    Henrik G. Bastiansen
  • Bokanmeldelse: Dag Kullerud: Motkultur og motsetninger
    Knut Lundby
  • Bokanmeldelse: Torbjørn von Krogh (red.): Faktasjekk og selvrefleksjon
    Birgitte Kjos Fonn
  • Bokanmeldelse: Helge Røed: Mennesket og pressemannen «Ola Tiltak»
    Birgitte Kjos Fonn

 

Gå til arkivet
« Older Entries

Back to top